Kilde: Wikipedia. Sider: 47. Kapitler: Antiapartheid-aktivister, Nelson Mandela, Donald Woods, Olof Palme, Slaget ved Cuito Cuanavale, Nasjonalistpartiet, Desmond Tutu, Miriam Makeba, Harold Pinter, Jacob Zuma, Peter Gabriel, Apartheidlovene i Sor-Afrika, Steve Biko, Den sorafrikanske grensekrigen, Township, Thabo Mbeki, Den namibiske selvstendighetskrigen, John Maxwell Coetzee, Nadine Gordimer, Samora Machel, Breyten Breytenbach, Govan Mbeki, Mangosuthu Buthelezi, Slaget ved Cassinga, Soweto-opproret, Tore Linne Eriksen, Winnie Mandela, Andre Philippus Brink, Bantustan, Vusimuzi Make, Hugh Masekela, Alan Paton, Joe Slovo, Helen Zille, Frederik van Zyl Slabbert, Oliver Tambo, Helen Suzman, South African Communist Party, Davidson Don Tengo Jabavu, Raymond Mhlaba, Nkosazana Dlamini-Zuma, Robben Island, Kgalema Motlanthe, Allan Kirkland Soga, Epainette Mbeki, Albert Lutuli, Kenneth Kaunda, Raseadskillelse, Graca Machel, Walter Sisulu, Cyril Ramaphosa, Patrick van Rensburg, Sharpeville-massakren, Chris Hani, Danny Jordaan, Albertina Sisulu, Oswald Mtshali, Anti-Apartheid Movement, 46664. Utdrag: Nelson Rolihlahla Mandela (fodt 18. juli 1918 i landsbyen Mvezo) var Sor-Afrikas forste svarte president (1994-1999), og landets forste president valgt i frie valg blant alle landets borgere. For han ble president hadde han i en arrekke vaert en av de forende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 ar, mye av tiden pa Robben Island. Bade nasjonalt og internasjonalt ble Mandela et tydelig og samlende symbol pa frihet og likeverd, mens apartheidregimet og dets stottespillere forsokte a fremstille bade Mandela og partiet ANC som kommunister og terrorister. Da han i 1990 ble loslatt fra fangenskap gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til a fore landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sor-Afrikas davaerende president Frederik Willem de Klerk. Siden apartheids f.