About the Book
Kilde: Wikipedia. Sider: 23. Kapitler: Fyrstbispedommet Liege, Anhalt, Sachsen-Coburg-Gotha, Hertugdommet Nassau, Waldeck-Pyrmont, Reuss, Schwarzburg-Sondershausen, Lippe, Grevskapet Flandern, Schwarzburg-Rudolstadt, Hertugdommet Braunschweig, Hessen-Kassel, Storhertugdommet Baden, Mecklenburg-Schwerin, Sachsen-Weimar, Storhertugdommet Hessen, Sachsen-Altenburg, Savoie, Markgrevskapet Antwerpen, Sachsen-Eisenach, Hohenzollern-Sigmaringen, Sachsen-Meiningen, Schaumburg-Lippe, Grevskapet Holland, Hohenzollern-Hechingen, Sachsen-Weimar-Eisenach, Fyrstedommet Regensburg, Grevskapet Zeeland, Hessen-Homburg, Grevskapet Zutphen, Oldenburg, Hertugdommet Magdeburg, Braunschweig-Luneburg. Utdrag: Fyrstbispedommet Liege (fransk: Principaute de Liege, nederlandsk: Prinsbisdom Luik) var mellom 980 og 1795 et lite, omtrent 8000km stort, katolsk monarki i dagens Belgia og Nederland. Sprakene som ble brukt var nederlandsk og fransk, og dets hovedstad var Liege. Liege var en del av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, ikke den burgundiske rikskretsen som en del av de omliggende omradene horte til, men (fra 1500) den nederrhinsk-westfalske. Som navnet sier ble den ledet av en fyrstbiskop, en biskop som samtidig var verdslig hersker. Liege omfattet den storste delen av provinsene Liege og belgisk Limburg, og noen eksklaver. I det 10. arhundre fikk biskopen av Liege sekulaer makt over deler av bispedommet, og i arene som fulgte ble det stadig utvidet med nye landomrader. For eksempel ble det i 1096 ble det utvidet med hertugdommet Boullion som ble overdratt til Frankrike i 1678. Fyrstbispedommet ble opplost og fordelt i ulike franske departementer da det ble erobret av Frankrike i 1795. Lieges viktigste byer (fransk: bonnes villes) var Liege, Beringen, Bilzen, Borgloon, Bree, Chatelet, Ciney, Couvin, Dinant, Fosses-la-Ville, Hamont, Hasselt, Herk-de-Stad, Huy, Maaseik, Peer, Sint-Truiden, Stokkem, Thuin, Tongeren, Verviers, Vise og Waremme. Retten til byen Maastricht var d..
